Vågå i Ottadalen er en kommune i Oppland fylkeskommune som ligger i det nedre dalføret av Ottaelva, mellom kommunene Sel og Lom. Kommunen grenser til Lesja i nord, Dovre og Sel i øst, Nord-Fron i sørøst, Øystre Sildre og Vang i sør og Lom i vest. De fleste innbyggerne bor i tettstedene Vågåmo, Lalm og Tessanden. Kommunen har et totalt areal på 1330 kvadratkilometer, hvorav 71,91 kvadratkilometer er vann. Målformen er nynorsk. Vågå kirke har røtter tilbake til en stavkirke fra 1150–1200-tallet, men ble oppført som korskirke i bindingsverk på begynnelsen av 1600-tallet. Noe av inventaret er fra middelalderen. Dikteren Edvard Storm, (1749–1794) var fra Vågå.
Historie
Vågå kan komme fra det norrøne ordet vega som betyr reise. Området ligger i en utilgjengelig østvestlig rute som nevnes i Heimskringla. Før 1918 i henhold til datidens rettskrivning ble navnet skrevet Vaage, deretter endret til Vaagaa. I 1921 ble stavingen rettet til dagens Vågå. Vågå nevnes i Heimskringla av Snorre Sturlason. Det fortelles at kong Olav Digre oppholdt seg flere netter i Lesja, fortsatte deretter sørover over høylandet til Ottadal og tettstedet som lå på begge sider av Ottaelven. Kong Olav ble der i fem dager og kalte befolkningen i Vågå, Lom og Heidal til ting. De fikk vite at de måtte bli døpt som kristne og overgi sine sønner som gisler, eller så ville de få sine hjem brent ned. Resultatet var at de fleste lot seg konvertere til kristendommen. Bønder ifra Vågå deltok i et framgangsrikt angrep mot skotske leiesoldater på veien for å slutte seg til svenske tropper i år 1612. Slaget ved Kringen har blitt myteomspunnet i området hvor det fortelles om bondepiken Pillarguri som lokket soldatene til seg ved å spille på et tradisjonelt bukkehorn. Dikteren Edvard Storm skrev i år 1781 «Zinklars vise», som omhandler slaget ved Kringen.
Jotunheimen
Vågå omfatter store deler av fjellkjeden Jotunheimen, med blant annet Besseggen, Gjendevatnet og Knutsholstindane som ligger innenfor kommunegrensene. Mer enn tre firedeler av arealet i kommunen ligger høyere enn 900 moh. På nordsiden av Otta går fjellene opp i 1500–1600 moh. På grensen mot Dovre, Lesja og i Jotunheimen er det flere topper på over 2000 moh. Høyest av disse toppene er Store Knutsholstinden som er hele 2341 moh. Den østlige delen av Jotunheimen nasjonalpark ligger i den sørlige delen av kommunen. Kommunen byr på gode turmuligheter for enhver smak og ønske. Vågå har et innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer.
I Vågåmo kan man besøke Jutulporten, som er kjent ifra eventyrene til Asbjørnsen og Moe, og Jutulheimen med sin samling av tradisjonelle bygninger. Om sommeren kan man kjøre opp til Blåhø, på den tredje høyeste bilveien i Norge. Der får man på solværs dager en unik utsikt mot Jotunheimen, Rondane og Dovrefjell. På Dovrefjell finnes det muligheter for å se moskuser. Rondane nasjonalpark er Norges første nasjonalpark. Den ble vernet om i 1962 hvor hensikten var å ivareta et vesentlig, urørt fjellområde med egenartet og variert biologisk mangfold samt flora.